Ad astra

I morgen kveld tar vi båten fra Oslo til Frederikshavn og lørdag er vi i Århus på besøk hos vår lille stjerne, Étoile. Den franske uttalen vår er nok ikke god nok til å benytte dette navnet til daglig, så vi leter gjennom andre navn som også betyr stjerne. Der er noen aktuelle kandidater i Tolkiens persongalleri, men vi tre tobente har ikke kommet til noen enighet ennå. Tror nok vi må møte den lille først.

Vi gleder oss veldig til å møte Susanne med familie, Ucine og de tre andre valpene også. Det blir en deilig helg.

Her ser man at Étoile allerede har begynt å trene
på å kunne hjelpe mor med å vanne i hagen.

Slipp valpene løs, det er vår!

Ikke vet jeg hvordan hun har fått det til, men da jeg så dette bildet som Susanne sendte i dag, måtte jeg le. Er de ikke skjønne? Jeg lurer på om noen av dem klarte å klatre over, og hvem som i såfall var først.

Nå har vi også fått tilsendt ID-nummer og passnummer, så alt er klart til å sende inn søknad om innførselstillatelse. Siden mai har noen ekstra fridager, er det betryggende å kunne sende søknaden inn med litt god margin.

Ellers nytes våren. Jeg våkner tidlig og går tur i skogen hver morgen rundt klokken seks - den skal tidlig krøkes som god hundelufter skal bli. I dag da jeg kom ut på trappen, så jeg at gårsdagens varme hadde ført til løvsprett, bjørken har fått "museører". I skogen viser hvitveisen tydelig at det ikke er lenge før de også springer ut. Det er en deilig tid!

Planlegging

Det nærmer seg, det nærmer seg. Om 11 dager er vi i Århus og får treffe vår lille Picard-pike. Da det var 14 dager igjen og jeg nevnte det for Sebastian, ville han straks vite hvor lenge det er til vi får henne hjem og han ble meget skuffet da han skjønte at det ville ta ytterligere tre uker etter besøket. Godt er det, sier nå jeg, for der er mangt og meget som må være i orden før man får ta med seg en liten firbent pelsdott over landegrensen. Innførselstillatelse skal man ha søkt om noen uker i forveien for at den skal rekke å bli saksbehandlet i tide, og før man kan søke må valpen ha fått både ID-nummer og pass.

Vi har i hvertfall etter mye leting etter passende valpekurs fått meldt oss på et i nærområdet. Det var en stund vi trodde vi ville måtte ta til takke med et intensivt weekend-kurs i slutten av juni - vi ønsket ikke å vente til høsten - men så starter det heldigvis et kurs i slutten av mai som vil gå 2 ganger i uken i 5 uker.

Susanne er snill og sender ofte bilder. Her er valpene blant Tusenfryd på sin første to-minutters tur i haven. De ble litt engstelige.

Hage og valp/hund?

Går det an å ha begge dele? Jeg satt for noen minutter siden ute i hagen i det deilige solskinnet og beundret resultatene av høstens store innsats. Da ble det anlagt ny plen med gangstier og blomsterbed (noen nye, noen bare utvidet) med kantstener. Det ble gravd ned en masse blomsterløk og i ettermiddagsvarmen kunne jeg glede meg over alle krokusene som er i fullt flor allerede. Jeg fikk også gleden av å trekke opp en del løvetannspirer og få jord under neglene. Deilig!

Som jeg satt der og nøt det hele, så jeg for meg en liten Picard-frøken løpe rundt på plenen - og så innbilte jeg meg henne i blomsterbedet med halen til vers og snuten halvveis til Kina. Hmmm... Jeg har foreløpig tro på at det går an å oppdra hunder til å la hagen være i fred. Skulle jeg ta feil, skal jeg til høsten komme med oppdatering om hvordan hund og eier i samarbeid omgjorde hagen til hundesandkasse.

Tre-ukers-bursdag

De fire små er tre uker i dag. Det er ikke lenger ferie, så jeg har nesten klart å la være å tenke på valp. Det er bare to kolleger, pluss et kollegabarnebarn, som har måttet høre på valpeprat i dag.

Teori og praksis

Teori bør kobles med praksis for at læringsutbyttet skal bli optimalt. Så hvordan omsette teori om trening av valp til praksis når man ennå ikke har fått valpen? Vel, man har da katter...

Yngstekatten Sirius er så glad i påleggsskinke at det å åpne kjøleskapsdøren uten å lukke kjøkkendøren alltid resulterer i lyden av katt som hopper ned på gulvet ett eller annet sted i huset og løper mot kjøkkenet. I løpet av et sekund står han der på stolen nærmest kjøleskapet og strekker fem klør ut etter skapåpneren mens han gir høylydt beskjed om å få opp farten. Han har altså en sterk indre motivasjon for å få tak i skinke. :-) Alt skulle dermed ligge godt til rette for litt adferdsmodifikasjon.

I løpet av et par dager hadde Sirius lært hva "Sitt" betyr. Nå ser det ut som at han også aksepterer at han må vente med å forsyne seg til det blir sagt "Vær så god". Han ser ikke spesielt fornøyd ut med å måtte forholde seg til nye regler, men det er blitt tryggere for oss tobente å åpne kjøleskapet. Dette er moro, så jeg har tenkt å fortsette. Det jeg lurer på i øyeblikket er hvor kontekstavhengig (les: skinkeavhengig)denne lydigheten er, så det må utforskes de nærmeste dagene.

Valpene nærmer seg nå tre uker og vi får høre at gjengen begynner å bli livlig. Skulle ønske at vi hadde bodd nærmere så vi kunne deltatt oftere i den tidlige sosialiseringsfasen, nå får vi nøye oss med ett besøk - og det er nå bare 19 dager til!

Påskelektyre

Med alt av utstyr i hus og ikke annet å gjøre enn å vente på oppdateringer og bilder fra Århus - som selvsagt ikke kan komme fem ganger om dagen slik som vi gjerne skulle sett :-) - har familien kastet seg over litteraturen. Kriminalromanene blir glatt oversett av oss denne påsken. I går kveld var det høytlesning i sofaen av en artikkelserie fra NKK om ny valp i huset, og påfølgende diskusjon. I kveld kommer vi til å kaste oss over bøkene vi har lånt.

Så langt har vi blitt enige om at valpen ikke må få føle seg forlatt. Det skal alltid være noen tilstede for den og den skal få mye kos, men den skal ikke mases med. Oppretting av kontakt med familiens tobente medlemmer er første punkt på treningsprogrammet. For øvrig klarte vi også å enes om de viktigste kommandoordene. Så får vi se hvor egenrådig den lille er før vi planlegger utvidelse av den listen. Picarden er kjent som en selvstendig rase, som kanskje krever litt ekstra kreativitet og utholdenhet av menneskene sine ved trening.

Mamma Ucine og pappa Leon.